Verdt å vite om minigris:

· Minigriser blir som oftest omkring 30-40 cm i mankehøyde og veier gjerne mellom 30 og 50 kg, men kan også bli både større og mindre. Griser er enormt kompakte dyr som stort sett er tyngre enn størrelsen skulle tilsi.

· Mini er et relativt begrep, selv om en gris veier 40 kg er den mini i forhold til hva en voksen produksjonsgris vil være. På bildet under ser du Elmer som er 30 kg, dette viser tydelig hvor kompakt en gris er i forhold til størrelsen. 

 · Minigriser er en langtidsforpliktelse, de blir gjerne omkring 15 år. En del minigriser har faktisk blitt over 20 år.

 ·     Griser er ikke utvokst før tidligst ved tre års alder og kan vokse helt til de er fem.

 · Skal en råne holdes som kjæledyr/innegris må han være kastrert. En råne utvikler en kraftig lukt og kan være vanskelig å hanskes med.

 ·Purker har brunst med tre ukers mellomrom. Hun blir da ofte urolig, masete og kan markere rundt omkring i huset. Vurder om sterilisering kan være et alternativ, en del veterinærer fraråder hormonsprøyter på grunn av økt risiko for kreft og livmorbetennelse. Et alternativ kan også være å gi Improvac. Dette er en såkalt rånevaksine som brukes som alternativ til kirurgisk kastrering av gris, men er også tatt i bruk for å stoppe brunst hos minigrispurker. 

 ·Griser svetter ikke. De har ikke svettekjertler og i naturen bruker de gjørme blant annet for å kjøle seg ned på varme dager. Pass derfor på at grisen ikke blir overopphetet i sommervarmen, og husk at griser kan bli solbrente.

 · Griser er ekstremt intelligente dyr, faktisk regnes de for å være et av de mest intelligente pattedyrene. Dette kan også skape en del utfordringer, om grisen ikke blir nok stimulert vil dette kunne utløse stress og destruktiv adferd. For å aktivisere en gris kreves det mye fantasi og variasjon, spesielt om den er innegris. Aktiviseringsleker for hund kan være kjempefine for at de skal få brukt hodet, klikkertrening fungerer veldig bra på gris og kan brukes både som hjernetrim ved å trene inn triks, og for å trene på ting som de trenger å gjøre som å stå i ro hos veterinær, undersøke ører/bein) klauver o.l.

 ·Det som grisen trenger å gjøre med jevne mellomrom bør trenes mye på fra de er små. Dette kan være bilkjøring, klauvstell, på med sele, gå tur osv. En gris på 30 kg som ikke vil det du vil er ikke lett å flytte på, og den er heller ikke noen fryd for ørene. Et godt tips er også å lage en rampe til grisen som den blir vant å gå opp og ned, skal du ha grisen inn i en bil kan det være en fordel at den kan gå inn selv siden de kan være drøyt tunge å løfte på.

 ·Griser er flokkdyr og er veldig sosiale dyr. De trives som oftest best sammen med en artsfrende, spesielt hvis de er utegriser bør de helst være to. Vurder å få to samtidig, da det å sette to fremmede griser sammen kan være veldig utfordrende.

 ·Griser er renslige dyr som helst vil gjøre fra seg på en fast plass, på tross av dette er det en del eiere som opplever problemer med å få grisen husren. Dette kan ha mange grunner, alt fra stress til at grisen ikke liker strøet i dokassen.

 ·Griser er stressdyr. De blir lett stresset og liker ofte ikke endringer i tilværelsen. Dette kan gi seg utslag i f.eks adferdsendringer, endringer i dovaner, mer hyling og sutring enn vanlig.

 ·Griser har et stort vokabular. Du vil etter hvert lære din gris å kjenne og kjenne igjen «språket» Men vær forberedt på en del lyd. En gris som protesterer kan fort høres ut som om han er døden nær...

 ·Griser graver. Gravebehovet deres er veldig sterkt og det er helt nødvendig å få tilfredsstilt dette for at grisen skal trives. Skal grisen være innegris blir ofte dette ekstra utfordrende. Man kan da for eksempel bruke pledd eller aviser som man har inni en kasse og har noen godbiter innimellom, da må grisen bruke trynet for å lete disse fram og noe av gravebehovet får utløp.

 ·Griser har også et sterkt tyggebehov, om dette behovet ikke er dekket kan det fort gå utover bøker, bordbein, ledninger, plastposer, gulvbelegg etc. Her må man bruke kreativiteten, noen bruker tyggepinner, noen lar grisene rive opp papp eller lar dem få stjele noen plastposer innimellom som de river opp. Om man skal ha grisen helt eller delvis ute så er dette greit løst med halm og/eller høy.

 ·Griser trenger et område hvor de kan lage seg «reir» Her samler de ofte skattene sine som de ofte ærlig og redelig har stjålet. Det kan være plastposer, et håndkle de har fått ut av skittentøyskurven, noen aviser, pledd etc. Er de utegriser bruker de å få halm til å lage seng med, i tillegg til at de samler kvister og blader og ellers det de måtte finne nyttig.

 ·Griser trenger skikkelig mat. De kan bli veldig kresne om de blir foret ensidig, noe som igjen kan føre til feilernæring. De vanligste bristene er ofte for lite proteiner, at de ikke får fett, at maten er ensidig eller næringsfattig eller at det er feil mengde enten for mye eller for lite. Griser skal ikke være undervektige, dette er minst like skadelig som overvekt.

 ·Griser kan ha vedlikeholdsfôr(kraftfôr) for vanlig gris, men vær nøye på å regulere mengden og tilføy ekstra fiber. Det kan være høy/halm/gress eventuelt fibberike matvarer. Mattilsynet anbefaler bruk av kraftfôr også for minigris. 

 · Griser bør ikke fôres på hunde- eller kattemat, dette er mat som er satt sammen for en helt annen art og blir feil for grisen. For eksempel inneholder gjerne kattemat opp mot 50% proteiner, mens anbefalt proteininnhold for grisen er ca 12-15%. Å bruke litt hundesnacs o.l som treningsbelønning er det ikke noe i veien for, bare ta dette med i beregningen av den daglige matrasjonen.

 · Unngå menneskesnacks eller snop til grisen. Både fordi det er fetende, men også fordi det kan inneholde ting som ikke er bra for grisen.

 · Vekt/størrelse kan være villedende i forhold til helse, tenk godt over næringsinnholdet i maten. Feilernæring er ikke bedre enn underernæring. En gris kan godt bli stor/fet uten å få i seg næringsstoffene den trenger. Feilernæring kan føre til en rekke helseplager.

 · Griser røyter to ganger i året, på vår og høst. Da slipper de mesteparten av busten. Regn med mye støvsuging i disse periodene. I tillegg flasser griser en del, noe som kan begrenses med fuktighetskrem eller olje.

 ·  At griser ikke lukter er vel en sannhet med modifikasjoner, selv om de gjerne lukter mindre enn en del andre typer dyr. Dette kan variere veldig fra gris til gris.

 

· Husk; en gris er en gris og kan ikke sammenlignes med en hund. La grisen være gris og la den få lov til å utfolde seg som det dyret den er.